Reisetips til jenter alene på tur i India

Kulturforskjellene er enorme. På godt og ondt. Det kan være litt av et sjokk. Vær forberedt hvis du går rett inn i storbyer som Delhi. Mange opplever det fakstisk som en noe traumatisk opplevelse. Forskjellene er også store innenfor India, så undersøk stedet du skal til. Goa er et fint sted å begynne. det blir litt sånn 'India light' som vi kaller det. For jenter som reiser alene er det visse forhåndsregler man må ta. Vær for det første godt forberedt. Vit hvor du skal og med hvem. Ikke se deg blind på rykter hjemmefra. Ting kan være veldig anderledes enn vi tror her. Det er så mange som 1/7 av hele verdens befolkning som bor i dette landet. Alt fra rike bortskjemte, til fattige trengende. Det er høy grad av kriminalitet mange steder. Sjekk med lokale. Bli godt kjent. Vit at det er vanlig at menn stirrer. Og stirrer. Og stirrer. De kan også følge etter deg i grupper. Som regel vil de ikke gjøre noe, men ha alltid med deg noen du stoler på. De vil stirre selvom du går alene. Vær obs på festivaldager utenfor Goa slik som Shivratri og Holi, som er gode muligheter for å ta på noen hvite jenter. Selv et håndtrykk kan være stort og kan tas opp feil. Heldigvis er India på stor fremgang her. Men som sagt forskjellene er store.

Goa er som sagt et fint sted å begynne. Der er de oppvokst med oss hvite rundt, og det er mange av oss som kommer hvert år. Arbeiderne kommer også fra turiststeder i nord/Himalayas for å jobbe sesongen (okt-april). Problemer oppstår alltid på nyttårsaften, da mange indiske turister kommer men det ene målet å få se eller røre en hvit jente. Du blir tatt på selvom du går i gruppe. Ikke på en voldelig måte nødvendigvis, men alltid noe snik ta på rompe i køen, osv.  

Utafor Goa er en annen historie. Helt upassende og uventende spørsmål kan komme fra menn. Alle spør om du er gift. Vurder på forhånd hva du vil svare. De vil ofte syns synd på deg om du ikke er gift, se medlidende på deg, og spørre om hvorfor. Jeg har også fått flere ganger mere upassende spørsmål en dette, da det bare kan være en koselig oblegatorisk samtale om familieforhold og andre ting de interesserer seg for. 

Nå må dere ikke bli skremt og misforstå! I LOVE INDIA. Det er nettopp kontrastene som er så sinnsyke. Som er noe av det fine. At man kan se liv og død i løpet av sekunder i en storby. Døde dyr og vakre sarier om hverandre på landsbygda. Det fins selvsagt også mange veldig huggelige og oppegående indiske menn, som ikke vil gi deg andre problemer en det gjennomsnittlige guttevenn :P 

--

Reis med liten bag (og ha en hund) 

Jeg pakker 10 kg håndbagasje til flyet. Jeg liker å kunne se og bære baggen min når som helt. På flyplassen, på tog, overalt. Ha kontroll på tingene dine.

Denne hunden har fulgt med i mange år. Hundene er veldig territorial, og vil mest sannsynlig ikke la ukjente komme på din veranda.

Vit om festivaler og tradisjoner.

Her er jeg med en god venn som har jobbet mange sesonger i Goa. Dette er Holi festival, og jeg var trygg sammen med gode, indiske, mannlige venner. 

Kle på deg

I Goa kler jeg meg helt anderledes enn utenfor.

Her utenfor tempelet i Hampi, passende kledd. Ha alltid med deg sjal!

Namaste

Av flere grunner, kan det vær kjekt å ta hendene foran brystet i en tradisjonell *Namaste' hilsen. Både for å unngå smitte, berøring og følge tradisjoner.

Lag en scene! 

Si ifra med en gang hvis noen tar på deg eller gjør noe ubehagelig. La de rundt vite det. Folk i Goa vil komme til hjel. Men vær forsiking, kan lede til 'bamboomassage'. 

Don't stay out late!

Ta vare på deg sjøl og vennene dine. Ikke gå alene ute sent. Jeg går gjerne på rommet 19 hvis jeg er helt alene i Delhi. I Goa, gå jeg gjerne ikke alene barene er stengt 23. Går i grupper ved fester. Har scooter som også gir noe sikkerhet når man skal komme seg steder.

Have a safe trip. 

So I went into silence. About my first time Vipassana.

This moment was pictured by my friend Carlos, while we were  waching the beautiful Hampi sunset by the 24 hour chanting temple. Love it! Chanting with this guys are fantastic.



It's been a while, first of all because I've been traveling, and this has not been a priority. I did in november my first 10 days vipassana meditation course. It was not really about the slience, the silence was just a tool to help us focus on our inner self. It's basically about self observation. It's really hard to keep it short, but I'll try to explain in a short matter. Yeah..about MATTER, it's about universial laws, that your body is matter, that everything arises and passes away.
The rules are simple. No talk, no eyecontact, only look at your path;), little food, wake up bell 04am, and 10 hours of sitting in meditation every day. No killing, wich I thought would be easy, but it turned out it wasn't.
The first 3 days are only breathing. Sitting cross legged (I use padmasana) observing breath, not changing. Anapana, not pranayama. Observing sensations in the triangular area in nose and upper lip.
With the sitting, not moving, eyes closed, we are also practicing strong determination.
Then, we start to observe sensations of the hole body, from head to toe. Then the days goes a little bit into eachother, since we are also not allowed to write. Everyday it's like a new thing to add, to go deeper into the meditation. This information we get from new boards every morning in breakfasthall and outside the meditationhall. At night we wach a movie by Goenka, the vipassana guru. Vipassana is thought the same in all his places by this videos, and it's also free everywhere in real vipassana centres.
In like day 5 we are supposed to get our flow on, just rinsing through the hole body, like a drop of ink that goes into water. First I don't get it right, but in day 6ish it happens when I'm lying in bed for night. Flow, flow, flow, wow! Is it really working? But it's hard, and we are learning about doubt, and yes I have it! My knee is hurting! I'm thinking, this can fucking not be good sitting like this 10 hours a day. I'm not even allowed to practice yoga, I'm getting worried about my fysical health. No running or streaching allowed. Only a small path for slow walking. This is of course not to be a distraction for others, and yourself. Actually I do have an old knee injury I kinda fixed with my yoga. We are allowed to ask the teacher, and they say it's doubt. Another girl had her thigh num for 3 days, and they said it was ignorance. Actually we traveled together after the course, and she was still num after many months. All this is due to vipassana old samkaras from past life or this life that we solve through meditation. Piercing the areas, getting deeper, getting equanomous with everything. Nothing is permanent. More universial laws. More matter.
Anyway, at day 7, we get into the wicked pagoda. I never knew what was in there! I absolutly loved the meditation cells! And, yes, they are in deed real cells. Smaller than the avrage jail isolate cells in the west. I had real good meditation in my cell. I had a really good vision about my long time shoulder problem, like the area was lost, and I saw the reason why.
Again, it was hard, I'm tired, hungry. The board say something about getting liberated and I'm thinking 'yeah, I could have been in Goa right now'. At some point here I comitted the killing. It was like 10-15, I don't know. Aunts. We are waching our dishes all together, and it's not so clean area. I see the aunts comming, more and more, and without thinking, I rinse them down the drain! Yes, I felt shame!
After day 10, we have to sleep one more day, and you get to talk to your room mate and the other girls. We were 40 girls, mostly indian, the rest mixed tourists. I think we all were tired and happy to talk, and I think everybody have a different experience. I was expecting some mental issues, but nothing came. I had a nice dream about my mother and my cousin, and anotherone about a friend. Other nights was hard, due to little sleep and hard restrictions.
Was it worth it? Yes, I think so now, but I have to think about all of this for a long time. After the course I went traveling another 4-5 months in India, and I was not practicing vipassana 2 hours a day like they recommend. I was buisy with beachlife and yoga. Meeting wonderful friends and learning, in Hampi, Varanasi, and my hometown Colomb, and many more. I still have this sansations from vipassana going on thouh, I should find out what to make of it.
 I will come back to all this wonderfull and not so wonderfull places later. Now I have been back home for a while, and getting used to the computer again. I should maybe write in norwegian, since my english is not so good, and I never check the spelling, but maybe I'll do a little bit of both.