Når jeg kommer hjem fra India er jeg liksom helt sånn 'zen' i fht hverdagen. Kjenner at jeg trenger ikke mye, og handlebohovet er ikke der. Det går lett å spare, jeg tenker i rupees i butikken, og da er det ikke mye man får lyst på. Sminke bruker jeg stort sett ikke når jeg reiser rundt. På stranda er det ikke så naturlig å bruke noe, og særlig ikke der jeg ferdes. Klær bruker vi heller ikke mye av. Det er varmt, og vi reiser med lite bagasje.
Startet opp i år med å prioritere yogatimer, og falle på plass igjen i leiligheten min. Ikke minst treffe familie og venner som var fantastisk. Var deilig å komme hjem til familie, venner og leilighet. Omsider fikk jeg også katten min 'Satan Ama Dark Matter' hjem igjen for sommeren. Fikk lagt til en liten hage med de viktigste tingene jeg bruker i medisin og mat. Fikk satt av tid til frivillig arbeid under lokale festivaler. Lurte lenge på hvor jeg skulle jobbe, Kan heldigvis faktisk bare velge og vrake med min utdannelse på sommeren. Måtte nok igjen bli noen penger fra Sykehuset i Staten for å få til reisinga mi. Dag, kveld og netter i skjønn forening. Blandet med noen yogatimer her og der. Uten rutine, uten godt sovemønster. Det er i gang, det norske arbeidslivet. Kjører på med 10 timers nattevakter etterhvert. Blir vanskelig å holde et sunt fokus. Hvor blir det av meditasjonsrutiner og cleansing kriyas oppi dette? Kompanserer med sukker og kaffe mellom nattevakter. Kompanserer derpå med spirulina, chai og viamin c, bikarbonat, kokosolje og hydrogenperoxid.
Er glad jeg fikk satt opp yoga i den lokale parken hver onsdag, og booket inn noen timer fra helsesenteret, yogagrupper, og privattimer. Ønsker at dette skal bli en prioritering.
Mellomstadiet, frivilligarbeid, brukte klær, bytte, moderat cafeliv.... trenger ikke så mye den første måneden. Morsomt å observere hvordan tanker og reaksjoner endrer seg underveis. Kommer hjem til en nydelig vår, men nå er det allerede høstvær. Jeg elsker høsten, håper fargene kommer før jeg reiser.
Vernepleiejobben vinner når det gjelder penger. Ja, jeg trenger penger, Det drar seg på, jeg trenger; høyere lønn, bedere mat, nyere klær. til og med sminke trenger jeg nå. Mer og mer for hver dag som forsvinner inn i den norske hverdagen. Behovene går seg på. Jeg observerer det, jeg kjenner det, og jeg handler også på det, litt etter litt. Yogalærere skal jo helst være helt perfekte og ikke trenge penger, selv til huslån eller noe sånt. Egentlig burde vi gjøre alt gratis utifra vår gode ideologi?
Når folk spør hvor lenge jeg skal holde på med yogaen i parken, svarer jeg som regel; 'så lenge det kommer folk, og jeg er hjemme'. Det mener jeg, og jeg elsker yogaen i parken og gjengen som har kommet dit i sommer. Det er en 'pay what you like' greie, og til et par har jeg også nevnt at jeg nesten også må måle det opp mot at jeg ofrer en kveldsvakt på sykehuset. Da ser de rart på meg.
Under 3 mnd hjemme i verdens beste og dyreste land, og jeg observerer at jeg trenger stadig flere ting. Jobber. Sover. Tilpasser meg den norske hverdagen, så godt jeg kan. Tjener. Bruker. Sparer mest. Gjør meg klar til min 6-7 mnd's ordinære ferie.
Tenk, takket være at jeg kommer fra dette velstående og velfungerende landet Norge, er det så lett for meg i få til dette. Jeg må innrømme at jeg er veldig heldig!
Jeg gleder meg til å lande i kaoset oppi Nord India, finne en slags shanti og skjønnhet i alle de enorme inntrykkene. Så, lande trygt nede i Goa for beach/bade/chai og yoga sesongen.
Peace out!
Om Shanti Om!
